Kartlegging av universell utforming – brukererfaringer med ulike kartleggingsverktøy

Finnes det i dag kartleggingsverktøy som gir klare svar på hva som bør utbedres i eksisterende bygg og uteområder? Brukere av kartleggingsverktøy svarer «nei». Uavhengig av hvilket verktøy som velges, må den som skal kartlegge ha riktig kompetanse for å kunne måle riktig og for å vurdere og prioritere behov for utbedring. De som har erfaring med kartlegging av universell utforming, forteller om fordeler og ulemper med ulike kartleggingsverktøy.

Utfordringer knyttet til valg av kartleggingsverktøy

Det er et nasjonalt mål å få grunnskolene universelt utformet slik at alle barn får mulighet til å gå på nærskolen sin. I publikumsbygg og arbeidsbygg skal det ifølge lovverket være lagt til rette for likestilt deltagelse og tilgjengelighet for alle. Gjennom en kartlegging av universell utforming blir det avdekket hvilke avvik som bør utbedres, og kostnader knyttet til oppgradering kan legges inn i budsjettet. Mange kommuner og fylkeskommuner synes imidlertid det er utfordrende å komme i gang med kartlegging av sine skolebygg. Hvorfor er det slik? I en hektisk hverdag viser det seg at det kan være vanskelig å finne ut av hva som egentlig er behovet og hva som er et hensiktsmessig kartleggingsnivå.

Universell Utforming AS har kartlagt og vurdert universell utforming i flere hundre bygg. Vi har erfaring med flere forskjellige typer kartleggingsverktøy og har erfart at ulike eiere kan ha ulike behov. Eksempelvis har vi erfart at verktøyet «Bygg for alle» kan fungere bra for Statsbygg som har en omfattende bygningsmasse de ønsker detaljert status på og som bruker verktøyet aktivt. For andre kan det være tilstrekkelig med et enklere kartleggingsverktøy.

Avdekke behov

En rekke spørsmål bør besvares før man velger kartleggingsverktøy. Hva er hensikten med kartleggingen? Hvordan skal kartleggingsresultatene benyttes og presenteres? Ønskes prisestimater for utbedring av avvik? Vil utbedring av avvik skje forholdsvis raskt etter kartleggingen? Hvem skal gjennomføre kartleggingen? Hvor mange bygg skal kartlegges? Er det behov for kompetanseheving? Svarene på denne type spørsmål kan bidra til å avgjøre hvilket kartleggingsverktøy som kan være mest hensiktsmessig å benytte – dersom man har tilgang på erfaringsbasert informasjon om de ulike verktøyene.

Intervju med brukere av ulike kartleggingsverktøy

Med støtte fra Bufdirs tilskuddmidler, har vi intervjuet brukere av forskjellige kartleggingsverktøy i åtte ulike kommuner. Informantene hadde i hovedsak erfaring med Bygg for alle, IK-Bygg og Statens Kartverk sitt kartleggingsverktøy. I tillegg hadde flere utviklet egne kartleggingsmetoder. Gjennom denne prosessen ble vi gjort oppmerksom på et digitalt kartleggingsverktøyet som vi ønsket å teste ut. Nedenfor følger kortfattede oppsummeringer av brukernes erfaringer i tillegg til våre erfaringer med det digitale kartleggingsverktøyet. Informasjonen her gir ikke tilstrekkelig grunnlag for å velge kartleggingsverktøy, men viser at det kan være nyttig å innhente erfaringer hos andre brukere før verktøy og kartleggingsnivå velges.

Bygg for alle

Bygg for alle er utviklet av Statsbygg som benytter verktøyet på sin bygningsmasse. Flere av intervjuobjektene oppfatter Bygg for alle som et tidkrevende, avansert og svært detaljert kartleggingsverktøy med høy brukerterskel. Forslag til prisestimater er lagt inn i systemet, men informanter forteller at prisestimatene ofte må vurderes. Bygg for alle gir mulighet for å jobbe videre med utkvittering av avvik i den digitale nettløsningen, men denne muligheten hadde ingen av informantene som var ansatt i en kommune benyttet. På grunn av at selve kartleggingen er tidkrevende når mange detaljer skal registreres og måles, mente flere at verktøyet ikke egner seg når flere personer deltar på kartleggingsbefaringen. Systemet fungerer imidlertid godt for Statsbygg som både kartlegger og kvitterer ut avvik i systemet og hvor brukerne benytter systemet ofte og regelmessig.

IK-bygg

IK-bygg er et internkontrollsystem utarbeidet i regi av Norsk Kommunalteknisk Forening hvor kartlegging av universell utforming gjennomføres i en tilleggsmodul. Funksjonskrav i forskrifter i TEK 17 er omgjort til konkrete ja/nei spørsmål – noe som kan føre til ulike tolkninger. Prisestimater legges inn manuelt. IK-bygg omtales som en mer overordnet måte å kartlegge på og beskrives som en enkel plattform. En informant forteller at det oppleves nyttig med samme program og samme brukergrensesnitt til flere oppgaver, og at det er bedre med et enkelt system som driftsoperatørene kan bruke enn et avansert system som de ikke bruker. Informanten sa videre at løsningen ikke er fullkommen, men «god nok» på kartleggingsstadiet fordi detaljerte beskrivelser først er nødvendig når avvikene skal utbedres. En informant påpekte imidlertid at systemet burde vært utviklet videre fordi det ikke er nok felter å registrere i.

Egenutviklede kartleggingsmetoder

Flere kommuner har utarbeidet egne kartleggingsmetoder og registreringsskjema. Dette er kommuner som har avsatt egne ressurser til å kartlegge kommunale bygg. En kommune fortalte at de hadde valgt å kartlegge etter sjekklisten i Prosjekteringsverktøyet for universell utforming av publikumsbygg som ligger ute på Direktoratet for byggkvalitet sine nettsider. Universell Utforming AS har også utarbeidet sin egen metode for forenklet kartlegging av universell utforming.

Digitalt kartleggingsverktøy

Universell Utforming AS har sett behovet for å effektivisere, forenkle og digitalisere kartleggingsarbeid. Vi har testet ut en kartleggingsapp, tilpasset den til vårt arbeid med kartlegging av universell utforming og utarbeidet vår egen sjekkliste i systemet. Verktøyet er basert på bruk av smarttelefon eller nettbrett. Tekst, bilde og plassering av registrering på plantegning samles i ett registreringspunkt allerede på befaringen. Dette forenkler etterarbeidet. Rapport med beskrivelse av registrering (tekst, bilde og plassering på plantegning) kan legges inn som en pdf i kommunenes FDV-systemer. Ved å bruke kartleggingsappen, kan vi raskere og mer effektivt kartlegge universell utforming og vurdere nødvendige utbedringstiltak.

Statens kartverk sin løsning for kartlegging omfatter kun uteområder og inngangspartier og omtales derfor ikke her.

Vår vurdering

Uansett verktøy er det et mål med enhetlig og konsekvent kartlegging. Vår anbefaling er å benytte kartleggingsverktøy, metode og nivå som gir «mest mulig universell utforming» for pengene. I mange tilfeller vil det være tilstrekkelig med en kartlegging som prioriterer sentrale avvik som har betydning for likestilt deltakelse.

Uavhengig av hvilket kartleggingsverktøy og metode som benyttes, må den som kartlegger og vurderer nødvendige utbedringstiltak ha god kompetanse om universell utforming, kunnskap til å vurdere hva som er «godt nok» i den type bygg som kartlegges, og kunnskap om hvilke typer avvik som bør prioriteres utbedret. Kompetanse om byggteknisk forskrift og relevante norske standarder om universell utforming ser vi på som en forutsetning for kartleggingsarbeid. Nytteverdien av en kartlegging vil avhenge av kvaliteten på de vurderinger og registreringer som gjøres på stedet. Erfaringsmessig er det dessuten behov for faglig diskusjon når utbedringstiltak skal vurderes og prioriteres. Hva kravet om likestilt deltakelse egentlig innebærer er sentralt.

Ta kontakt!

Ta gjerne kontakt dersom dere ønsker at vi skal kartlegge universell utforming i et bygg.

Karen-Anne Noer har jobbet med universell utforming i mange år, og bistår med rådgivning på både store og små prosjekter.

Ta gjerne kontakt på epost (karen.anne@universellutforming.no  eller telefon (926 05 437) dersom du har spørsmål.

Vi holder også kurs om kartlegging.

Universell Utforming AS har lang erfaring med å kartlegge og vurdere behov for utbedring av universell utforming i eksisterende bygg og uteområder. Vi tilbyr rådgivning om universell utforming knyttet til bygg og uteområder, reisekjeden, digital tilgjengelighet, tjenester, lovverk og standarder. Firmaet ble etablert i 2009 av Norges Handikapforbund, Norges Blindeforbund og Hørselshemmedes Landsforbund og eies i dag av advokat Geir Lippestad som er aktiv styreleder.