Innviklet, utdatert og udemokratisk regelverk for universell utforming av automater

Universell utforming av automater skal i henhold til forskrift om universell utforming av IKT-løsninger følge 10 ulike standarder. Alle er på engelsk og koster nærmere 13 000 kroner å skaffe seg.  

Vi betjener oss selv i stadig større grad. Det er lenge siden folk gikk til banken med gule bankgiroblanketter og fikk dem betalt i skranken. På stadig flere områder må vi betjene oss selv enten det er via nettsider, apper eller automater. Når man handler dagligvarer, er en stadig vanligere løsning at den som handler skanner og betaler varene selv. En flyreise er gjerne heldigital: Bestillingen skjer på nett eller via app, på flyplassen sjekker man inn på en automat, skriver selv ut og fester bagasjelappen på kofferten og slenger kofferten på båndet og skanner uten å være i kontakt med noen fra flyselskapet før man blir ønsket velkommen ombord. Hos legen betaler man gjerne via en automat og på McDonald’s bestiller og betaler man noen steder burgeren på en automat og henter den når den er klar.

Alle som tilbyr tjenester eller burgere til allmennheten plikter å gjøre det slik at alle kan benytte seg av tilbudet uavhengig av funksjonsevne. Dette er nedfelt i lov om likestilling og forbud mot diskriminering. Her heter det at «Offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten har plikt til universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjoner. Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, slik at virksomhetens alminnelige funksjoner kan benyttes av flest mulig, uavhengig av funksjonsnedsettelse.» (§17)

Hva som menes med «universell utformet løsning» når det gjelder digitale løsninger, er definert i forskrift om universell utforming av IKT. Forskriften regulerer nettsider, digitale læringsplattformer i utdanning, apper og automater. Reglene for universell utforming av apper og nettsider er om ikke enkle, så i alle fall oppdatert. Slik er det ikke når det gjelder automater. Et uoversiktlig og lite tilgjengelig regelverk gjør det vanskelig både for leverandører av automater og bestillere å orientere seg.

Hva sier forskriften helt konkret når det gjelder automater?

Jo, «Automater skal minst utformes i samsvar med følgende standarder, eller tilsvarende disse standarder:

a.         CEN/TS 15291:2006 – Identification Card Systems – Guidance on design for accessible card-activated devices.

b.        NS-EN 1332-1:2009 – Identification Card Systems – Human-machine interface – Part 1: Design principles for the user interface.

c.         NS-EN 1332-2:1998 – Identification Card Systems – Man-machine interface – Part 2: Dimensions and location of a tactile identifier for ID-1 cards.

d.        NS-EN 1332-3:2008 – Identification Card Systems – Man-machine interface – Part 3: Keypads.

e.        NS-EN 1332-4:2007 – Identification Card Systems: – Man-machine interface – Part 4: Coding of user requirements for people with special needs.

f.         NS-EN 1332-5:2006 – Identification Card Systems – Man-machine interface – Part 5: Raised tactile symbols for differentiation of application on ID-1 cards.

g.        NS-EN ISO 9241-20:2009 – Ergonomics of human-system interaction – Part 20: Accessibility guidelines for information/communication technology (ICT) equipment and services.

h.        ISO 20282-1:2006 – Ease of operation of everyday products – Part 1: Design requirements for context of use and user characteristics.

i.          ISO/TS 20282-2:2006 – Ease of operation of everyday products – Part 2: Test method for walk-up-and-use products.

j.         ISO/TR 22411:2008 – Ergonomics data and guidelines for the application of ISO/IEC Guide 71 to products and services to address the needs of older persons and persons with disabilities»

Automater skal altså være i tråd med 10 ulike standarder (eller tilsvarende?). Ingen av standardene listet er yngre enn 13 år og den eldste er 24 år gammel. Forskriften ble vedtatt i 2013 og er revidert flere ganger.

Hvor får man tak i disse standardene? De fleste som fortsatt er gyldige, er til salgs fra Standard Norges nettsider. En gjennomgang av alle standardene viser at noen av standardene er trukket tilbake noe som betyr at de ikke er gyldige lenger. Lovverket er imidlertid ikke oppdatert med reviderte standarder. Gjennomgangen viser også at man til sammen må betale nærmere 13 000 kroner for dem. Deretter må man lese nærmere 600 sider engelsk tekst. Moderne automater som i stor grad har berøringsskjermer og ikke taster omtales ikke.

Tilsynet for universell utforming av IKT forvalter det norske regelverket på området. Tilsynet har trukket ut de viktigste punktene fra standardene i en veileder for utplassering av selvbetjeningsautomater. Her listes det opp minstekrav og anbefalinger.  At en veileder inneholder krav, kan virke forvirrende. Kravene er i stor grad knyttet til atkomst og plassering innendørs og er ikke tilpasset der man ankommer i bil som for eksempel til en ladestasjon for elbil.

På tilsynets nettsider står det å lese at «Det er ventet at standarden «EN 301 549 V2.1.2 (2018-08) Krav til universell utforming for IKT-produkter og -tjenester» vil bli en harmonisert standard til tilgjengelighetsdirektivet». Standarden ble nylig oversatt til norsk og er tatt inn i regelverket når det gjelder nettsider i forbindelse med innføring av EUs Webtilgjengelighetsdirektiv. Tilsvarende er ikke gjort når det gjelder automater selv om standarden inneholder en rekke krav til maskinvare. 

At en standard blir harmonisert betyr at den knyttes til en lov (direktiv) og ved å oppfylle standarden har man oppfylt lovens bestemmelser. Dette står nå helt klart i den norske forskriften om universell utforming av IKT-løsninger når det gjelder nettsider. Her heter det: «Offentlige virksomheters nettløsninger som samsvarer med kravene i EN 301 549 V3.2.1 (2021-03).» (At forskriften peker på en annen standard som private nettløsninger skal samsvare med, men som også henter mye av innholdet fra retningslinjene for tilgjengelig webinnhold ofte forkortet WCAG er en annen historie, men i praksis skal både offentlige og private nettsider følge samme kravene knyttet hentet fra WCAG, men noen tilleggskrav for offentlige nettsider.)

Informasjonen på tilsynets nettsider gjør at det kan være uklart hva som er gjeldende regelverk når det gjelder automater. Skal man forholde seg til standarden EN 301 549 om universell utforming for IKT-produkter og -tjenester, er den å anse som «tilsvarende» eller veiledningen som de har utarbeidet med minstekrav og anbefalinger? 

Det opplyses om at tilsynet arbeider med oppdatert lovverk på området. Vår oppfordring til norske myndigheter er at de snarest sletter de ti utdaterte standardene fra forskriften og oppdaterer med regelverket fra EN 301 549 som er både gratis og tilgjengelig på norsk og som også dekker moderne selvbetjeningsautomater. Et enklere og mer oversiktlig regelverk vil gjøre det enklere for både bestillere og leverandører. Når stadig flere tjenester går over til å være selvbetjeningsløsninger uten et håndterlig regelverk når det gjelder universell utforming, kan vi risikere at selvbetjening bare blir for noen, mens andre må finne seg i å stå i kø, be om hjelp og bli opplevd som plunder og heft, utenfor og ekskludert.

Alternativt kan myndighetene vente noen år til fysiske automater muligens er erstattet av apper overalt.