I 2013 var det lenge til 2021

I juni 2013 ble forskrift om universell utforming av IKT-løsninger vedtatt. Forskriften var et langt steg fram også i internasjonal sammenheng når det gjaldt universell utforming av digitale løsninger. Forskriften påla alle som hadde nettsider og automater å få disse universelt utformet. For nye nettsider og nye automater var tidsfristen juni 2014. For eksisterende digitale løsninger var kravet 1. januar 2021. Den gang føltes nyttårsdag 2021 veldig langt unna! Nå er det bare noen dager til.

Den gangen i 2013 virket 2021 så uendelig langt unna. Mange tenkte nok at 2021 var så lenge til at alle digitale løsninger ville uansett være nye, og dermed universelt utformete. Så feil kan man ta. Ting skjer ikke av seg selv. For det første må folk som bestiller nettløsninger eller automater vite om at det finnes krav. Det må også gjennomføres i løsningen, ny eller gammel. Mye tyder på at dette ikke har skjedd. Nå begynner tiden å renne ut.  Ikke nok med det. Flere krav er på vei fra EU.

Hva er universell utforming av digitale løsninger?

Det finnes flere definisjoner på universell utforming. Kjernen i dem er å utforme samfunnet på en måte som ivaretar hele befolkningens variasjon i funksjonsevne, inkludert personer med nedsatt funksjonsevne. På denne måten kan flest mulig greie seg selv uten hjelp og leve uavhengige og aktive liv. Universell utforming er nedfelt som prinsipp i mange lover så som plan- og bygningsloven, lov om offentlige anskaffelser og likestillings- og diskrimineringsloven for å nevne de mest sentrale. Faktisk er også universell utforming nedfelt i internasjonale konvensjoner som Norge har forpliktet seg til å arbeide etter.

Forskrift om universell utforming av IKT har detaljerte krav som må være oppfylt for at nettsiden eller appen skal kunne kalles universelt utformet. Da norske myndigheter kom med en forskrift om dette i 2013 fant de ikke på reglene helt av seg selv, men tok utgangspunkt i de anerkjente retningslinjene for tilgjengelig nettinnhold utviklet av en internasjonal bransjeorganisasjon kalt World Wide Web Consortium forkortet W3C. Organisasjonen ble stiftet i 1994 og har som hovedmål er å utvikle protokoller og standarder for teknologi som brukes på web.  Organisasjonen består av fagfolk fra hele verden og har utviklet Web Content Accessibility Guidelines forkortet WCAG og ble brukt som grunnlag for det norske regelverket.

Tilsynet for universell utforming av IKT i Digitaliseringsdirektoratet har ansvar for både å informere, gi veiledning og å føre tilsyn i henhold til kravene.

I 2018 undersøkte Tilsynet 278 nettsteder. Gjennom en grundig undersøkelse av overholdelse av kravene - det ble faktisk gjennomført nesten 27 000 enkelttester i prosjektet, viste at kun 60 % av kravene var oppfylt. Om få dager skal alle nettløsninger oppfylle kravene til universell utforming! Overgangstiden er utløpt og alle nettsteder, apper og digitale læremidler som retter seg mot offentligheten må fra nyttår overholde kravene.

- Virksomheter, leverandører og produsenter har hatt sju år til å sette seg inn regelverket. Vi forventer derfor at løsningene nå oppfyller kravene til universell utforming, sier tilsynsdirektør Malin Rygg i en uttalelse på Tilsynets nettsider nå før jul. Samtidig varsler hun flere tilsyn nå som overgangsperioden er over.

Hva har kravene for seg?

Kravene er utviklet for at så mange som mulig kan gjøre bruk av en nettside enten det er for å bestille en billett, se et videoklipp eller finne nærmeste apotek. Kravene kan være vanskelige å forstå ved første øyekast, men ved nærmere gjennomgang (og en god del arbeidserfaring fra området) vil man finne ut at kravene tar høyde for funksjonsvariasjon både når det gjelder motorikk, syn, hørsel og kognisjon. Det er feil å tenke at retningslinjene bare er ment for å lage nettsider for funksjonshemmete. Ved å ta høyde for ulike brukergrupper gjør man sidene mer brukervennlige for alle.

Ta en parallell fra det bygde miljø. Der er det krav til trinnfri inngang til alle offentlige bygninger. Dette hjelper ikke bare dem som ankommer i rullestol, men også alle med barnevogn, handlevogn, varelevering, trillekoffert, krykker, svimmelhet eller annet som gjør at de ikke kan eller ønsker å gå trapper. Slik er det også på nett. Ved å kode sidene dine riktig gjør du det enklere både for blinde som bruker leselist og for søkemotorer å finne sidene dine og indeksere dem på en god måte. Teksting av video hjelper ikke bare dem med redusert eller ingen hørsel, men også dem som skal lære seg et språk og får støtte av å lese tekstingen, eller dem som bare ikke vil at andre på kontoret skal få med seg at de ser på videosnutter fra Youtube i arbeidstida og derfor har skrudd av lyden.

WCAG-kravene tar utgangspunkt i ulike funksjonsnedsettelser, men er generelt god brukskvalitet for alle brukergrupper. Det er jo fint for alle at nettsider oppfører seg forutsigbart og er enkle og intuitive å bruke.

Mer på vei!

Fristen for at alle nettsider og apper rettet mot offentligheten skal være universelt utformet utløper altså 1. januar 2021. Nye og skjerpede krav er på vei. Siden forskriften kom i 2013 er en del endret både når det gjelder teknologi og teknologibruk, WCAG og lovverk fra EU. Mens vi i 2013 surfet på nett og brukte stort sett PC til digital interaksjon, er nå en smarttelefon i enhver hånd til enhver tid, omtrent. Hvordan du bruker fingrene til å navigere på en smarttelefon eller nettbrett er helt annerledes enn på ordinær datamaskin.

I 2018 kom en oppdatert versjon av retningslinjene fra W3C kalt WCAG 2.1. Oppdateringen av retningslinjene er mer tilpasset ny teknologi ved at det er krav om at det skal være mulig å lese nettsiden like bra om du snur telefonen eller nettbrettet horisontalt eller vertikalt og at teksten skal flyte fint uten at du må scrolle sidelengs for å lese alt. De nye kravene skal også gjøre det enklere å bruke nettsider og apper for mennesker med kognitive utfordringer for eksempel mulighet for visuelle ledetekster. Dette kan for eksempel være at i stedet for at det står dd.mm.åååå som hjelpetekst i feltet hvor du skal skrive inn din fødselsdato, kan det poppe opp en kake med lys.

Webtilgjengelighetsdirektivet

EU har vedtatt etdirektiv om webtilgjengelighet.Mye av innholdet i direktivet ble innført i Norge allerede da forskrift om universell utforming av IKT ble vedtatt i 2013. Det er besluttet at Norge også skal innføre reglene fra direktivet, men hvordan er ikke helt klarlagt ennå. Webtilgjengelighetsdirektivet gjelder bare offentlige nettsider og apper, men regelverket vi allerede har i Norge gjelder alle nettsider og apper (og automater) som retter seg mot et allment publikum uansett om det er en offentlig eller privat aktør som står bak. Hvilke regler som vil gjelde i Norge må gjennom en politisk prosess før endret forskrift trer i kraft. Et visst inntrykk av hva vi kan forvente oss får vi likevel gjennom ny og oppdatert veiledning på Tilsynets nettsider. En oppdatert tilgjengelighetserklæring på alle nettsider og en tilbakemeldingsfunksjon er blant nye krav som etter alt å dømme kommer til å bli innført som følge av webtilgjengelighetsdirektivet.

Tilgjengelighetserklæringen skal ha informasjon om innhold som ikke er universelt utformet og en begrunnelse for hvorfor nettsiden ikke oppfyller kravene. Hvis man har laget et alternativ, som ikke er universelt utformet for å bøte på dette, skal dette opplyses om. I tillegg skal det være lenke til informasjon om og mulighet til å klage på løsningen. Grunnlaget for en slik erklæring skal enten bygge på intern vurdering og gjennomgang av alt innhold gjort av virksomheten selv, eksterne konsulenter eller endre grunnlag godkjent av Tilsynet. Så vil du være litt i forkant, så er det bare å begynne å jobbe med dette allerede nå. Ta gjerne kontakt med oss for en prat hvis du trenger hjelp til dette.

Tilgjengelighetsdirektivet

EU har også vedtatt et annet direktiv om tilgjengelighet, kalt tilgjengelighetsdirektivet. Det kan være vanskelig å holde to så like direktivnavn fra hverandre. Tilgjengelighetsdirektivet er litt lenger fram i tid, men i motsetning til webdirektivet hvor bestemmelsene i stor grad allerede var innført med forskrift om universell utforming av IKT i 2013, så er ikke det samme tilfelle med tilgjengelighetsdirektivet. Her settes det krav til utforming av selve maskinen så som smarttelefoner og PCer, snart TV-er samt universell utforming av tjenester knyttet til bank og transport.

Direktivet skal gjennomføres i medlemslandenes nasjonale lovgivning innen 28. juni 2022. Kravene gjelder hovedsakelig fra da. Det er vedtatt at direktivet også skal innføres i Norge, men hvilke tidsfrister som vil gjelde her i landet, er ikke avklart. Men det er jo greit å vite om på forhånd og begynne å forberede seg.