Teksting av video i sosiale medier

Mange ser på sosiale medier uten lyd, noen hører dårlig, andre ikke i det hele tatt. Videoer med god teksting gir større utbytte for alle, og fremstår mer profesjonelt.

Hvis budskapet ligger i lyden, må du gjøre noe slik at alle kan få med seg innholdet. I praksis betyr det å tekste videoene.  (WCAG 1.2.2)

• Direktesendt video har ingen krav til teksting i dag (streaming). Hvis en direktesending bli liggende på nett lenger enn 14 dager, regnes det som opptak og må tekstes.
• Opptak: minimum tekstlig beskrivelse av innhold (vanskelig å få til på SoMe). Med tekstlig beskrivelse menes en tekst som plasseres i nærheten av videoen og som beskriver innholdet. Siden dette er vanskelig å få til annet enn på nettsider, er det best å tekste, det vil si lage undertekst.

Få av mediene vi har undersøkt i dette prosjektet har direkte tilgang til å kunne lage teksting (subtitles) i selve appen. Det er mulig å legge skrift oppå videoen eller stillbildet, men ikke underteksting av det som blir sagt fortløpende.

Ofte når man lager en kort video for sosiale medier, vil man ha et manus slik at man unngår tungvinte uttrykksmåter og tankesprang. Da blir tekstingen også grei å gjengi det som blir sagt.

Det er to ulike tekniske måter dette løses på:

• Legge undertekstene inn i selve videoen, eller brenne den inn som det også omtales. Da er underteksten en integrert del av filmen og kan ikke endres eller skrus av eller på.
• Lage en separat SubRip-fil (.srt) som spilles samtidig med filmen. Fordelen med SubRip-fil er at den kan velges om man vil ha undertekster eller ei, man kan legge til teksting på ulike språk på samme film. Det er ulike måter å lage slike SubRip-filer, fra å skrive den helt selv eller bruke et verktøy for å lage den.

Prinsipper for teksting – mest for lengre filmer

Er det lengre videoer/filmer skal undertekster gjengi hovedinnholdet og ikke nødvendigvis samtlige ord da det blir for mange ord å lese per minutt. Tekstingen blir en serie tekstblokker som hver ligger på skjermen i noen sekunder av gangen.

Hvis det er flere som snakker: sett bindestrek i starten av hver linje når det er to replikker i samme blokk. Ny replikk kommer alltid på ny linje. Det er bedre å sette punktum enn å la en setning gå over mange blokker. I korte snutter på SoMe-er det vanlig ikke å bruke orografien aktivt, men tekste fortløpende.

Teksting for hørselshemmede betyr at man i tillegg til å gjengi dialog også tar med viktige lydeffekter i filmen, slik som [sirener] eller [raske skritt] hvis det høres sirener i bakgrunnen eller at man kan høre noen gå raskt og det er viktig for å forstå fortellingen.

Grammatiske enheter holdes samlet. Når en setning går over flere blokker, bør ny blokk legges i forbindelse med komma eller nytt setningsledd. Linjeskift bør settes før setningsledd eller foran ord som og, å, eller, men, for og at. Så langt det lar seg gjøre, bør den øverste linja være kortere enn den nederste. Dette for å gi en naturlig flyt i lesing av tekstingen.

Hastighet undertekst

Tekstingen til videoer skal ligge på skjermen lenge nok til at seeren både rekker å lese den og se på videoen. Hovedregelen er at en blokk på én linje skal ligge i minst 3 sekunder, og en blokk på to linjer skal ligge i minst 6 sekunder.

Anbefalt minstelengde for veldig korte blokker er 2 sekunder. Ingen blokker skal være kortere enn 1 sekund. Øvre grense bør gå ved ca. 7 sekunder, avhengig av målgruppe. Barn og personer som ikke kan norsk så godt ennå, trenger lengre tid til å lese.

Se også Språkrådet – regler for god teksting i Norge