Veileder: Synstolking av sensitive aspekter knyttet til utseende

Synsinntrykk er en svært rik og kontinuerlig informasjonsstrøm som rommer mer enn det språket gjennom ord kan uttrykke, selv om synstolken hadde hatt ubegrenset tid til å beskrive. Det seende oppfatter visuelt, rommer detaljer og nyanser som ikke lar seg fullt ut oversette til ord uten å miste informasjon. Derfor vil en synstolket film eller forestilling alltid være en fortolkning og forenkling av det opprinnelige verket.

Hvilke forventinger og bilder den som ser en synstolket film har i hodet fra før, vil legge føringer på hva vedkommende oppfatter av bekrivelsene synstolkingen gir. Korte personbeskrivelser mellom dialogen, kan ikke alltid endre dette.

Veilederen er laget for tradisjonell synstolking, det vil si at synstolken bare har mulighet til å utnytte tidslukene i produksjonen der det ikke er dialog. Dette begrenser sterkt hvilke ord man kan bruke for å være nyansert og opplysende.  

Korte beskrivelser må derfor noen ganger prioritere tydelighet og rask identifisering framfor nyanserte beskrivelser.

Synstolking skal beskrive det som er visuelt observerbart, relevant for forståelsen eller viktig for å formidle karakterer, relasjoner, miljø og mangfold.

I noen produksjoner er det avgjørende for forståelsen av handlingen at for eksempel hudfarge oppgis (eksempel NRKs «Etter Benjamin» som foregår i et multikulturelt miljø med kriminalitet rettet mot hudfarge). Andre ganger er utvalget av skuespillere gjort med en hensikt i å vise mangfold som går på tvers av forventningene (Eksempel Netflix’ «Familien Bridgerton» hvor castingen bevisst er gjort med tanke på å utfordre det konvensjonelle og forventede).  I begge disse tilfellene er det nødvendig å fortelle om utseende.

I andre tilfeller er det ikke nødvendig, men en beskrivelse vil gi et rikere inntrykk av personene.  (Eksempel TV2 Plays «Mord i Sogn» hvor lokal etterforsker bruker rullestol.)

Noen ganger vet ikke synstolken hva som er viktig informasjon for utviklingen i en serie, da ikke alle episoder er klare ved start av arbeidet med synstolkingen.  

Beskrivelse av karakterer er som regel noe man etablerer tidlig. I enkelte tilfeller kan for eksempel noen aspekter ved karakteren ha betydning lenge etter den første beskrivelsen. Gjenta beskrivelsen av vedkommende opp mot aktuelle hendelser som har tilknytning til det visuelle, noe i forkant av hendelsen. For eksempel en mobbesak i episode fem grunnet hudfarge, men beskrivelsen av personen er gitt i første episode.

Balanser nødvendigheten av å synstolke sensitive aspekter ved utseende opp mot publikum for produksjonen. Hvis det er synstolking for barn, må man være mer sensitiv i omtalen av utseende, da det kan bli oppfattet av barn som at det er greit å kommetentere andre barns utseende.

Vurder hvilke konnotasjoner ethvert begrep vil ha for publikum produksjonen er rette mot. Unngå stereotypier, unntatt når det antas at stereotypien er brukt med hensikt.

Synstolkens ord vil å framstå som vektlegging av noe viktig. Derfor er ikke én persons hudfarge viktigere enn andres, med mindre dette er poengtert i filmen/serien.  Mangfoldet må komme fram gjennom skildring av utseende. Samtidig er dette et ideal som ikke lar seg løse i praksis på grunn av tid. Beskriv den som skiller seg ut fra de andre når det er viktig. Hvis det gir en rikere forståelse, beskriv hvis tid.

Det er et viktig skille mellom å synstolke ekte mennesker og fiktive karakterer. Synstolking av ekte mennesker bør gjøres svært varsomt, men man kan være mer direkte i beskrivelse av fiktive karakterer selv om karakteren framstilles av et ekte menneske, det vil si en skuespiller.

Kan benevnes slik:

Veldig lys hudfarge, lys i huden, gyllen hud, brun hud/brun hudfarge og mørk hud/mørk hudfarge, mørkhudet, veldig mørk hudfarge.

Brun i huden / brun kan bli oppfattet som solbrun.

Etnisitet og geografisk opprinnelse er vanskelig å observere med mindre det kommer fram i artefakter som klesdrakt, språk, skikker og annet. Det korrelerer ofte med utseende, men i stadig mindre grad. Er opphav med spesifikke land eller verdensdeler oppgitt eksplisitt i film/video, kan synstolk også bruke dette. Unngå begreper som afrikansk utseende, nordisk utseende etc.

Beskrivelser av kropp bør være konkrete og nøkterne, og ikke framstå moraliserende eller nedsettende.

Kan benevnes slik: avmagret (syklig), mager (syklig), tynn, slank, spedbygd, spinkel, alminnelig bygd, fyldig, lubben, stor, kraftig, frodig, muskuløs/atletisk, tettbygd, omfangsrik, tung, overvektig, svært overvektig.

«Feit» anbefales ikke, heller ikke «fet», da dette som regel innebærer negative konnotasjoner og ikke en nøytral beskrivelse (skjellsord).

Fedme anbefales heller ikke da det er en klar medisinsk tilstand som må måles metrisk og som ikke kan observeres klart av synstolken. Bruk overvektig, svært overvektig, avmagret og mager kun hvis det ikke er tvil.

Beskrivelse av klær, kroppsholdning og hvordan klær sitter på kroppen kan i noen sammenhenger gi mer presis informasjon enn kategoriske kroppsbegreper.

Alder er ofte mindre sensitivt enn andre aspekter ved utseende, men vurderingene vil fortsatt være skjønnsmessige.

Hvis det gjelder ekte mennesker, kan det som regel eksakt avklares. Når det gjelder fiktive personer så er det viktig å se hen til hvilken alder karakteren er ment å representere i filmen/serien, ikke hvor gammel skuespilleren egentlig er.  

Forslag til inndeling:

• Spebarn/baby (0-12 måneder)
• Jente / Gutt (0–12/13 år)
• Tenåring /ungdom/unggutt/ungjente (13–19 år)
• Ung kvinne / Ung mann (18–30 år)
• Kvinne / Dame /Mann (18/20 år og oppover)
• Middelaldrende (ca. 50–60/65 år)
• Eldre (65 år+)
• Gammel (ca.90 år+)

Oppgi gjerne alder i form av i xx-årene («en mann i 50-årene»).

Diagnoser er ikke synlig og skal derfor ikke brukes som omtale med mindre det er oppgitt. Ofte vil kognitive utfordringer gi indikasjoner i måten vedkommende snakker. Ut over det: beskriv det du ser:

• tempo i bevegelser
• hvordan personen responderer på andre
• hvordan de forholder seg til situasjoner 
• kroppsspråk (blikk, mimikk, orientering i rom)
• måten vedkommende kommuniserer

Ikke vær redd for å beskrive relevante fysiske trekk ved personen. Synstolking skal formidle det som faktisk er synlig i bildet. Funksjonsnedsettelser som ikke har tydelige visuelle trekk, skal ikke tillegges personen uten eksplisitt informasjon i materialet. Ikke gjett på diagnoser.Bruk gjerne handlingsorienterte beskrivelser. For eksempel:

• bruker rullestol
• halter
• går med stokk

Hvis kjønn er åpenbart, bruk maskulin-feminin dikotomi. Hvis uklart, bruk «person» og «hen» som pronomen.

Beskriv det du ser av kropp, hår, sminke, klesstil etc.

Beskriv de seksuelle utrykkene og aktivitetene som faktisk skjer.  Ikke vær redd for å være detaljert. «De har sex» er ikke nødvendigvis tilstrekkelig. Bruk anatomisk presise ord.