Skal du holde tale eller foredrag under konferanse eller seminar? Her er fem huskeregler som gjør ditt foredrag tilgjengelig for alle, også de som ikke ser.
Hovedregelen er: Sett ord på det du gjør og viser, slik at alle forstår budskapet og innholdet ditt kun ved å lytte.
Forstår seende hva de ser, og blinde hva som vises?
Å sette ord på det du gjør og viser, innebærer ikke nødvendigvis detaljerte beskrivelser. Det viktigste er at det som sies og vises henger naturlig sammen til nytte for alle deltakere, inkludert blinde og svaksynte.
Tenk deg at du hjelper seende med å forstå hva de ser, samtidig som blinde forstår hva du viser.
Huskereglene
(knappene er utvidbare for mer informasjon og eksempler).
1. Å fortelle hva som står på lerret/skjerm/lysbilde, trenger ikke å være ordrett opplesing. Men alt bør med.
Direkte sitater som vises skriftlig bør leses ordrett, men ellers er det som regel naturlig for et foredrag at man på ett eller annet vis sier hva som står på lerret, uten at man nødvendigvis leser opp punkt for punkt.
2. Å sette ord på egne handlinger, visuelle kroppsuttrykk eller uforutsette hendelser trenger ikke å være smør på flesk-informasjon.
Selv de som ser, skjønner ikke alltid hvor du peker. Det er bedre for alle med beskrivende ord enn ukonkrete uttrykk som «den der» eller «der borte». Viser du en størrelse med hendene kan det naturlig understrekes verbalt med «den var cirka én meter» i stedet for «den var cirka så stor». Om det skjer noe uforutsett bør det settes ord på både av hensyn til seende som er like overrasket som du, og for synshemmede som trenger informasjonen.
3. Beskrivelser av bilder, grafer eller tabeller trenger ikke å være omfattende.
Det kan holde med hva som er essensen i bildet, grafen eller tabellen, og en forklaring på hvorfor det/den er viktig i akkurat denne sammenhengen. Er bildet kun til pynt, trenger du ikke nevne bildet.
4. Å bruke navnet på personen du henvender deg til kan være nyttig for personen som blir adressert, en hendig navnepåminnelse for seende, og helt avgjørende for blinde.
Dette gjelder i debatt- eller generelle diskusjonssituasjoner: Si for eksempel «Hva tenker du, Kåre?», og ikke bare «Hva tenker du?».
5. Videoer kan forklares/beskrives før eller etter avspilling, men det kan også være lurt å sjekke med noen på forhånd: Har videoen et så selvforklarende lydbilde at det ikke trengs noen større beskrivelse?
Skal arrangementet uansett synstolkes av en proff, send videoen til vedkommende i god tid, så kan hen enten gi tilbakemelding eller forberede live-synstolking av den.
Integrert synstolking
Mange foredragsholdere gjør alt dette, og kanskje uten å vite det selv gjennomfører de dermed foredraget sitt med integrert synstolking. Man trenger ingen profesjonell synstolk til å beskrive hva som skjer i foredraget, når foredragsholderen helt naturlig gjør det selv.
Vi har også laget en liste med fem sjekkpunkter for å produsere video med integrert synstolking.
Prosjektet Live Synstolking
Huskereglene ble utarbeidet i forbindelse med vårt prosjekt Live synstolking, med støtte fra Stiftelsen Dam. I prosjektet utarbeidet vi også:
Dokumentasjoner og bakgrunnen for huskereglene og veilederne finnes på prosjektsiden til Live synstolking.
Magnar Kvalvik
Magne Lunde
