Synstolking er å gi en beskrivelse av levende bilder slik at svaksynte og blinde får tilgang til innholdet som ikke blir formidlet gjennom tale eller lydeffekter. Tradisjonell synstolking er et eget fortellerspor som de som har behov for det kan få tilgang til. Alle norske kinofilmer som er statsstøttet er synstolket, og synstolkingen er tilgjengelig via appen MovieReading. Her er det et eget lydspor som er synkronisert med filmen på lerretet, slik at man kan få tilleggsinformasjon om handlingen hvis man ikke ser. Dette er ikke alltid like lett å få til i de ulike sosiale medie-plattformene.
- Fra og med februar 2024 må offentlige aktører synstolke videoer de legger ut. Ulike løsninger for synstolking for video på sosiale medier kan være:
- Integrert synstolking – man lager videoen slik at man slipper å legge til en fortellerstemme i etterkant.
To ulike versjoner – en med og en uten synstolking hvor man lenker til synstolket versjon i posten. Skal dette fungere, må begge filmene ligge et annet sted enn på selve SoMe-plattformen, men for eksempel på nettstedet.
Selv om mye informasjon ligger i teksten i posten, ses selve videoen som en selvstendig enhet og må forklares for synshemmede, det vil si synstolkes.
Billigst og mest realistisk å løse denne utfordringen på, er integrert synstolking. Når du planlegger en video, tenk på at all viktig informasjon må komme fram også gjennom lyd. Når en person snakker, ikke bare legg tekst med navn og tittel/organisasjon eller lignende under bildet av vedkommende, men få vedkommende til å si det selv i filmen. Ofte kommer videoens viktigste budskap i form av en tekstplakat til slutt. Denne kan ikke leses av skjermleser for blinde, da må det leses opp av en «forteller»/reporter.
Å produsere en videosnutt med integrert synstolking, trenger ikke å være mer omfattende arbeid enn å lage en videosnutt med fortellende tekstplakater eller undertekster. Og med integrert synstolking trenger man bare å lage én filmversjon som skal fungere fint for både hørselshemmede og hørende, blinde og seende.
Eksempel på hvordan integrert synstolking kunne vært løst: I en film som regjeringen har postet på Instagram, fortelles en historie om at Norge har satt i drift verdens første hydrogenferje. Dette fortelles ikke verbalt, det brukes kun skriftlige, fortellende tekstplakater oppå bildene. I tillegg er det to personer som uttaler seg i filmen, disse blir også kun introdusert med tekst. Det er med andre ord vanskelig å høre hva denne filmen handler om og hvem som uttaler seg.
Om all teksten på bildene hadde blitt lest opp av en forteller- eller reporterstemme, hadde mye vært løst for at en blind kunne forstå filmens innhold. Hadde denne fortellerstemmen i tillegg sagt noe á la «både samferdselsminister Jon-Ivar Nygård og sjøfartsdirektør Knut Arild Hareide var til stede under ferjens dåpsseremoni», hadde denne filmen vært godkjent som integrert synstolket. Det seremonielle arrangementet som vises i filmen, trenger ingen verbal beskrivelse ettersom lyden tilstrekkelig underbygger dette i utgangspunktet: Man hører flaskeknusing etterfulgt av jubel og et korps som spiller. Med en fortellerstemme som skissert over, ville denne filmen vært tilgjengelig for alle i én og samme versjon (ettersom talen allerede er undertekstet, vel å merke).
Et eksempel på en video hvor synstolking ikke er nødvendig er en video på Instagram fra NRK Underholdning med Else Kåss Furuset som skal vekke sin makker Markus Neby dagen derpå etter siste program av Kåss til kvelds. Stemmen til Else Kåss Furuset er ganske kjent selv om hun ikke presenterer seg, og vi hører hun forteller at det har vært siste kvelden med gjengen i programmet kvelden før og at de nå skal ovveraske Markus. Klippet med Markus som synger karaoke, gir et bilde av stemingen kvelden i forveien. Man hører at Else går opp trappene, banker på døren som går opp, stemmen til Markus høres trøtt ut, og Else sier at han må kle på seg, slik at de kan gå ned.
Hvis man bare hører på videoen, får man et godt bilde av hva som skjer. Man får ikke vite at Markus har brun morgekåpe eller at det er halvmørkt ute når Else går på gaten, men man får med seg stemingen og handlingen.
Slik som mye videomateriale blir laget på sosiale medier i dag, er de generelt lite tilrettelagt for synshemede da de ofte er veldig visuelle, med tekst på bildene som forklarer. Men slike tekster er ikke tilgjengelig for hjelpemilder som blinde er avhengige av, talking heads innimellom som presenteres med navn og stilling i en tekstplakat.
Ofte er talen undertekstet, og det er bra for hørselhemmete, men generelt er videoene som postes i sosiale medier av profesjonelle aktører lite tilgjengelig for synshemmede. Dette kan det gjøres noe med hvis man bruker prinsippene om integrert synstolking, slik at det blir en sømløs tilrettelegging for alle grupper (universell utforming) og ingen spesialløsning (tilrettelagt for gruppe X).
(WCAG 1.2.3)
Synstolking på YouTube med YouDescribe.
På engelsk er synstolking kalt audio description. YouDescribe er en gratis tjeneste hvor hvem som helst kan bidra med synstolking av videoer. Etter at noen har lest inn og publisert beskrivelsene, vil videoene med synstolking være tilgjengelig for alle på nettsiden youdescribe.org. Dette er ikke en profesjonell løsning, men en crowd-løsning der hvem som helst kan gå inn og lage en synstolket versjon.
Denne artikkelen er del av en guide til universell utforming av sosiale medier laget av Universell Utforming AS i 2023. Guiden skal gjøre det enklere å poste mer tilgjengelig og brukervennlig for alle, innenfor rammene av det som er mulig i oppsettet i ulike mediene.