Utformingen av selve mediene har man ikke kontroll over, men mye gjøres for at flere skal få tilgang til materialet. Mye av det som postes på sosiale medier (SoMe) er visuelt. Bilder og små videosnutter med tilhørende tekst eller monolog/dialog er en vanlig form. Dette gir utfordringer for syns- og hørselshemmete om det ikke er tilrettelagt for dem.
Utforming og funksjonalitet i plattformene skifter, noe som gir problemer for grupper som har problemer med hyppige endringer av grensesnitt.
I denne guiden finner du en rekke skjermbilder og oppskrifter på hvordan man kan bedre tilrettelegge for flere. Da utforming skifter hyppig i disse mediene, vil det også være endringer i hvordan det ser ut i grensesnittet for publiseringen. Ved å gå gjennom guiden, vil det likevel gi deg innsikt i hvordan tilrettelegge for flest mulig, og klare å lete opp funksjonalitet på egenhånd om du ikke finner det på samme vis som beskrevet her.
Alle er på sosiale medier, unge og gamle, både virksomheter og privatpersoner. Det mest brukte sosiale mediet i Norge er Facebook. 61 % over 18 år bruker Facebook daglig (tall fra MMIs SoMe-tracker 2 2023). Deretter følger Snapchat, Instagram og YouTube. På femteplass finner vi TikTok. Det er disse fem mediene vi vil ta for oss i detalj. I tillegg vil vi gå gjennom LinkedIn, som for virksomheter kan være en kanal for rekruttering, samt Twitter eller X som plattformen ble døpt om til sommeren 2023.
Både syn og hørsel utvikler seg hele livet, og etter hvert til det verre. Om lag 1/3 av alle over 60 år og halvparten av dem over 80 år har en eller annen grad av hørselstap. Synet svekkes også med alderen, og da særlig etter fylte 40 år. Med stigende alder trengs det mer lys og bedre kontraster for å lese i forhold til da man var ung. Rask flimring og blinking kan utløse anfall hos epileptikere, mye tekst som raskt forsvinner kan også føre til at mange faller av lasset enten man er dyslektiker eller har konsentrasjonsproblemer.
Mediene brukes til ulikt innhold. Det er artikler, meldinger, brukergenerert innhold, direktesendinger, e-bøker, gifer og memes, infografikk, meningsmålinger, konkurranser, lydklipp, video og webinarer. Innholdselementene består av tekst, farger, bilder, video, lenker og lyder.
Tekst består av både form og innhold, det vil si språkform og ordvalg, fontvalg og valg av farger og kontrast mot bakgrunnen. Tekst kan være statisk eller bare synlig i et gitt tidsrom.
Selv om mediene er ulike i form og innhold så kan det dekomponeres til elementene; tekst, bilder (stille og levende), lyd og lenker/knapper. I denne guiden går vi igjennom hva du må tenke på når det gjelder ulike innholdstyper.
WCAG referer til Web Content Accessibility Guidelines som ligger til grunn for det norske regelverket. Tallet i parentes angir hvilket krav som dekkes. Liste over krav som dekkes står til slutt.
Denne artikkelen er del av en guide til universell utforming av sosiale medier laget av Universell Utforming AS i 2023. Guiden skal gjøre det enklere å poste mer tilgjengelig og brukervennlig for alle, innenfor rammene av det som er mulig i oppsettet i ulike mediene.