Selv om mye informasjon ligger i teksten i posten, er selve videoen en selvstendig enhet og må beskrives for synshemmede. Det vil si synstolkes.
Synstolking innebærer å beskrive levende bilder slik at blinde og svaksynte får tilgang til det visuelle innholdet som originallyden ikke formidler med tale eller effekter. Tradisjonell synstolking er et eget fortellerspor som blinde og svaksynte kan få tilgang til. Alle norske kinofilmer som er statsstøttet er synstolket. Synstolkingen gjøres tilgjengelig i appen MovieReading, som synkroniserer beskrivelsene til filmen på lerretet. Dette er ikke alltid like lett å få til i de ulike sosiale medie-plattformene.
Gjør synstolking billig og overkommelig
Fra og med februar 2024 må offentlige aktører synstolke videoer de publiserer. Ulike løsninger for synstolking for video på sosiale medier kan være:
- Integrert synstolking – man lager videoen slik at man slipper å legge til en fortellerstemme i etterkant.
- To ulike versjoner – en med og en uten synstolking hvor man lenker til synstolket versjon i posten. Skal dette fungere, må begge filmene ligge et annet sted enn på selve SoMe-plattformen, men for eksempel på nettstedet.
Les også:
Vi har laget fem sjekkpunkter for deg som vil produsere video med integrert synstolking.
Billigst og mest realistisk å løse denne utfordringen på, er integrert synstolking. Når du planlegger en video, tenk på at all viktig informasjon må komme fram også gjennom lyd. Når en person snakker, ikke navngi eller tituler vedkommende kun med tekst. Få vedkommende til å si det selv i filmen. Ofte kommer videoens viktigste budskap i form av en tekstplakat til slutt. Denne kan ikke leses av et skjermleserverktøy for blinde, teksten må leses opp av en «forteller»/reporter.
Én versjon – for alle
Å produsere en videosnutt med integrert synstolking, trenger ikke å være mer omfattende arbeid enn å lage en videosnutt med fortellende tekstplakater eller undertekster. Med integrert synstolking trenger man bare å lage én filmversjon som fungerer for både hørselshemmede og hørende, blinde og seende.
Eksempel på hvordan integrert synstolking kunne vært løst: I en film som regjeringen har postet på Instagram, fortelles en historie om at Norge har satt i drift verdens første hydrogenferje. Dette fortelles dog ikke verbalt, det brukes kun skriftlige, narrative tekstplakater oppå bildene. I tillegg er det to personer som uttaler seg i filmen, disse blir også kun introdusert med tekst. Det er med andre ord vanskelig å høre hvem som uttaler seg og hva denne filmen handler om.
Om all teksten på bildene hadde blitt lest opp av en forteller- eller reporterstemme, hadde mye vært løst for at en blind kunne forstå filmens innhold. Hadde denne fortellerstemmen i tillegg sagt noe á la «både samferdselsminister Jon-Ivar Nygård og sjøfartsdirektør Knut Arild Hareide var til stede under ferjens dåpsseremoni», hadde denne filmen vært godkjent som integrert synstolket. Det seremonielle arrangementet som vises i filmen, trenger ingen verbal beskrivelse. Lyden (kontentumet) underbygger dette tilstrekkelig i utgangspunktet: Man hører flaskeknusing etterfulgt av jubel og et korps som spiller. Med en fortellerstemme som skissert over, ville denne filmen vært tilgjengelig for alle i én og samme versjon (ettersom talen allerede er undertekstet, vel å merke).
Ubevisst(?) integrert synstolking
Det finnes videoer på sosiale medier som ikke trenger synstolking, fordi originallyden er talende nok. Det kan godt hende de som laget videoen ikke er klar over det selv. Et eksempel er en video med Else Kåss Furuset på NRK Underholdnings Instagram-profil. Hun skal vekke sin makker Markus Neby morgenen etter en fest. Selv om hun ikke presenterer seg, er stemmen hennes kjent nok. Hun forteller at det har vært siste kvelden med gjengen i serien Kåss til kvelds, og at hun nå skal overraske Markus påfølgende morgen. Innklippet med Markus som synger karaoke fra festkvelden, gir et bilde av stemningen som var. I originallyden hører vi godt at Else går opp trappen og banker på døren som deretter åpnes. Stemmen til Markus er tydelig slitt, og Else sier han må kle på seg for å bli med ut.
Hvis man bare hører på videoen, får man et godt bilde av hva som skjer. Man får kanskje ikke vite at Markus har brun morgenkåpe eller at det er halvmørkt ute, men man får med seg stemningen, handlingen og den viktigste informasjonen.
Lite tilrettelagt for synshemmede
Videomaterialet på sosiale medier i dag er generelt lite tilrettelagt for synshemmede. Filmene er ofte veldig visuelle og benytter narrativ, forklarende tekst oppå bildene, i stedet for fortellerstemme. Slike tekster er ikke tilgjengelige for hjelpemilder som blinde er avhengige av.
Ofte er talen undertekstet, og det er bra for hørselshemmede, men dessverre er overvekten av videoene som postes i sosiale medier, av profesjonelle aktører, ikke mottakelige for synshemmede. Dette kan det gjøres noe med hvis man bruker prinsippene om integrert synstolking, slik at det blir en sømløs tilrettelegging for alle grupper (universell utforming), og ingen spesialløsning (tilrettelagt for gruppe X).
(WCAG 1.2.3)
Synstolking på YouTube med YouDescribe
På engelsk er synstolking kalt audio description. YouDescribe er en gratis tjeneste hvor hvem som helst kan bidra med synstolking av videoer. Etter at noen har lest inn og publisert beskrivelsene, vil videoene med synstolking være tilgjengelig for alle på nettsiden youdescribe.org. Dette er ikke en profesjonell løsning, men en crowd-løsning der hvem som helst kan gå inn og lage en synstolket versjon.
Artikkelen er del av en guide til universell utforming av sosiale medier laget av Universell Utforming AS i 2023. Guiden skal gjøre det enklere å poste mer tilgjengelig og brukervennlig for alle, innenfor rammene av det som er mulig i oppsettet i ulike mediene.
Utarbeidet av:
