Bratte bakker, gjørmete gress, overfylte HC-toaletter og manglede informasjon er noen av hindringene rullestolbrukere møter hvis de drar på utendørsfestival i Norge. Mye må avklares på forhånd. Hvis man ikke får nok informasjon eller det ser ut som innsatsen blir for omfattende, kan det hende at man blir hjemme.

Ingrid Njerve har deltatt på mange festivaler i sitt liv. Når det gjelder arrangementer utendørs, er selve naturen den største hindringen.

– Natur er en barriere som jeg bare må forholde meg til, sier hun. Ingrid er rullestolbruker og har både manuell og elektrisk rullestol, i tillegg til en tilpasset bil. På utendørsfestivaler bruker hun alltid den elektriske rullestolen. – Norge har mange bakker og jeg klarer mer selv når jeg bruker den, selv om jeg likevel også trenger hjelp når jeg bruker elektrisk rullestol, forteller hun. Det er fordeler og ulemper både med elektrisk og manuell rullestol, men på festivaler føler hun seg sikrere med den elektriske.

– Gress, gjørme, steiner, fjell og bakker er en utfordring, men jeg forventer ikke at det skal jevnes ut. Det er bare noe jeg må forholde meg til, sier hun som har vært ivrig festivaldeltaker siden ungdommen og har fulgt utviklingen når det gjelder enkelte festivaler som fast deltaker i 15-16 år.

Kampen mot gjørmen

Hun ser en utvikling hos store festivalarrangører som har holdt på over lang tid. En stor festival Ingrid har besøkt årlig, har gjort forbedringer med gjørmete dekke. At underlaget blir til gjørme under festivaler er velkjent for mange festivaldeltakere, men med rullestol blir det en ekstra utfordring. – På denne festivalen jeg tenker på, har de brukt ulike løsninger for å unngå at underlaget blir altfor gjørmete og uframkommelig. Tidligere la de et dekke av lerret over gressbakken, men dette fungerte veldig dårlig med rullestol, forteller hun. I fjor hadde de imidlertid lagt et dekke formet av metallrister, som fungerte mye bedre. Dette ble gjort på steder hvor det typisk blir mye gjørme som ved inngangen og spiseområdet. Ellers er det viktig, forteller hun, å buke de naturlige gode forholdene som er på stedet. Hvis det er etablerte gangstier med asfalt, er det viktig å bruke disse som ferdselsårer også under festivalen.

Frivillige uten opplæring

 – Min erfaring med tilrettelegging, er at de virkelig store festivalene blir mer og mer proffe på dette, og at de små festivalene også er gode på tilrettelegging. Det siste er nok på grunn av at de er små og har mulighet til å snu seg rundt på en-to-tre når det blir gjort oppmerksomme på forhold som er en hindring. Ingrid tar seg gjerne en runde på området og gir festivalledelsen tilbakemelding på hva som ikke fungerer. Hvorvidt arrangøren er lydhør når det gjelder utfordringer for bevegelseshemmete, er litt avhengig av hvem man støter på, er hennes erfaring. Det er viktig å få vite litt om festivalområdet på forhånd. Hun peker på at mange som jobber på festivaler er frivillige som verken har kunnskap om universell utforming eller funksjonsvariasjon. De har ikke fått opplæring. 

Ved siden av naturen selv som hindring, lager noen festivalarrangører unødvendige hindringer for rullestolbrukere. På festivaler er det mye som trenger strøm, og det blir lagt ut strømkabler rundt om i området. Over kabelgaten blir det lagt en kabelbro. Hvordan denne er utformet har stor betydning for rullestolbrukere. Er den for høy og bratt, er det veldig vanskelig å komme over med rullestol uten å velte. – Det finnes løsninger for dette, forklarer Njerve, og viser bilder hun har tatt av ulike kabelbroer med slakkere helning som er enklere å komme over.

Like dårlig sikt som alle andre

Rullestolbrukere og andre som har et dokumentert behov for det, har egne plasser på festivalområdet et stykke unna scenen. Dette er en oppbygget platting med plass til rullestolbrukere og andre. Hvor mange andre som det skal være plass til? Skal det bare være plass til den ene ledsageren? Kjæreste og familie? Hva om man drar en vennegjeng? Hvor mange av dem skal det være plass til? Ingrid har selv opplevd at ledsageren ble nektet å sitte på plattformen sammen med henne, og da ville hun bare dra hjem igjen da poenget med festival er å oppleve det sammen. Hun medgir at hun egentlig ikke er så veldig musikkinteressert, men drar på festival for å for å treffe folk og å oppleve stemmingen. Da er det et viktig poeng å få sitte sammen med dem man drar på konsert sammen med. – Hvis ikke, blir konsekvensen at jeg går tidlig hjem, sier hun.

Hvor høy skal plattformen være? Her er meningene delte, forteller Ingrid. Noen ønsker at den skal være så høy at man ser perfekt, mens andre ikke ønsker å være så synlige ved å være hevert over annet publikum. Selv synes hun at det er greit å se like godt/dårlig som alle andre deltakere.

Noe som hindrer sikten fra plattformen, er ikke knyttet til høyden, men til HMS. Det er krav om høyde på rekkverk på plattformen, og toppen av rekkverket kommer gjerne midt i siktlinjen når man sitter. – Dette er ikke noe å gjøre noe med, sier hun, men er glad for at den elektriske rullestolen har mulighet for å justere høyde. Ellers forteller hun at det vanligvis er godt samarbeid internt på plattformen. De laveste får sitte foran.

 

HC-plattformen bør ha like god eller like dårlig sikt som andre festivaldeltakere har, mener Ingrid, som ikke vil sitte på utstilling.
Foto: Privat

Overfylte HC-toalett

Hvor skal HC-toalettene plassers? Dette er et viktig spørsmål, sier Ingrid, og slår fast at de må være veldig nærme de viktigste områdene på en festival. Men det som skjer da, er at alle vil bruke toalettene som er lett tilgjengelig. Når det er kort vei, er det kort vei for alle. Resultatet av dette blir ofte at HC-toalettene blir overfylte og ubrukelige veldig tidlig på kvelden. Dette er noe man må ta med i regnskapet og vurdere når man skal på festival, sier hun. – Man må være forberedt på at man ikke kommer seg på toalettet, og å unngå innta drikke.

En festival Ingrid deltok på i fjor sommer, kom opp med en løsning på dette problemet. Alle HC-toaletter var utstyrt med kodelås som de som hadde behov for disse toalettene, fikk koden til. Selv om låsene i løpet av festivaldagene etter hvert ble ødelagt, så hadde da publikum lært seg at disse toalettene var låst, og brukte dem ikke.

Det er mange flere enn de som har en synlig funksjonsnedsettelse i form av en rullestol, som har behov for å bruke HC-toalettet eller sitte på rullestolrampen. En løsning på dette kan være bruk av såkalte solsikkearmbånd som gjør at du få kode til toalettet og bare må forklare saken én gang. Solsikkearmbåndet er synlig i køen til HC-toalett eller man kan sitte på plattformen. –Det er viktig at alle føler seg velkomne, sier hun og solskikkearmbånd kan gjøre det mulig for flere å delta på festival.

Kodelås ble en løsning på at for mange bruker HC-toalettet, om de trenger det eller ei.
Foto: Privat

Informasjon er alfa og omega

Når man er rullestolbruker, må man undersøke mye på forhånd. Hva man får vite på forhånd eller rettere hva man ikke får vite, kan være helt avgjørende for om man velger å dra på festival. Et festivalpass koster gjerne noen tusen kroner og da må man vite at det er mulig å få utbytte og i det hele tatt komme seg dit, inn og rundt. Da kan man forberede seg og planlegge festivalen. Informasjon må være tilgjengelig i forkant. Er det HC-parkering ved inngangen, er det lavinnstegsbuss som kjører til festivalen, hvor er HC-toalettene i tilknytning til spisesteder eller scener? – Jeg drar nå helst på festivaler jeg kjenner eller har hørt om fra før, sier Ingrid. Hvis jeg ikke får nok informasjon på forhånd, kan det hende at jeg gir opp og dropper det, sukker hun.

Tak på antall ledsagere

Kulturarrangører som mottar statlige tilskudd, er som hovedregel forpliktet til å tilby ledsagerbillett til ledsager i følge med en person som har et gyldig ledsagerbevis. Billetten er gratis, men det kan være ulike veier for å få den. I mange år har fungert veldig bra synes Ingrid. Hun har kjøpt billett og ved bytte til festivalarmbånd (eller annen måte å slippe festivaldeltakere inn på), har hun vist sitt ledsagerbevis, slik at både Ingrid og ledsager har fått armbånd. Det har ikke vært tak på antall som kunne benytte ledsagerbevis. Noen ganger må en kjøpe/reservere ledsagerbillett på forhånd og samtidig som en kjøper vanlig billett. Det er det som er mest vanlig på konserter med fast plassering for eksempel i innendørs konsertlokaler. Dette er det også noen festivaler som har startet med i det siste, forteller Ingrid.

I fjor sommer opplevde hun at en festival hadde endret praksis når det gjelder ledsagerbillett. Det var ikke noe valg i bestillingen for ledsager da billettene ble lagt ut for salg og hun kjøpte sin egen. Dette dukkert opp senere. Da hun ble klar over dette og ville bestille, var ledsagerbillettene «utsolgt». Hun måtte kjøpe egen ordinær billett til ledsager for at hun selv skulle være i stand til å dra på festivalen. -Da har man satt tak på hvor mange personer med nedsatt funksjonsevne som kan delta, uten å informere om at det ikke vil være ledsagerbilletter til alle som har behov.

Et regnestykke om det er verdt å dra

– Alt er vanskelig på festival som rullestolbruker, sier Ingrid. Det blir et regnestykke over kompenserende tiltak og hvor stort utbytte man tror man vil få. Det er mye som må tenkes på få forhånd:

  • hvordan og hvor er toalettene
  • kan jeg drikke noe eller ei
  • hvordan festivalområdet er utformet
  • kan jeg komme meg dit og hvordan
  • med bil eller buss
  • hvor får jeg tak i ledsagerbevis
  • hvor bratt er terrenget på festivalområdet

– Hvis det blir for mye som ikke kan avklares på forhånd eller det blir for mye usikkerhet, kan det hende jeg dropper det. På et eller annet tidspunkt blir det for mye, og jeg drar ikke, sier hun.

Ingrid Njerve (56), utdannet siviløkonom, har arbeidet 19 år i Statoil/Equinor, bosatt i Oslo, opprinnelig fra Stord. Bruker nå tiden sin på frivillige arbeid og tillitsverv for ulike organisasjoner.

Hun er aktiv i Brukerutvalget ved Sunnaas sykehus, i Norges Handikapforbund, Landsforeningen for ryggmargsskadde og er medlem av Rådet for personer med funksjonsnedsettelser i Sagene bydel hvor hun bor.

Hun bruker også en del tid på Ekskurs, som er et prosjekt som skal gi bedrifter mulighet til å skape inkluderende og tilgjengelige produkter og tjenester med innsikten og brukererfaringen til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Ingrid og samboer Olivier klare for konsert
Foto: Privat